Ordførerne i K5-samarbeidet, f.v: Harald Furre (Kristiansand), Astrid Hilde (Søgne), Anders Christiansen (Birkenes), Arne Thomassen (Lillesand) og Johnny Greibesland (Songdalen).

- Folkeavstemming blir for enkelt

29.03.2016 | KRONIKK: Svein Kaldestad, medlem av ressursgruppa for infrastruktur i Næringsforeningen i Kristiansandsregionen, og Espen Kile, doktorgradsstipendiat UiA
Når kommunepolitikere skal behandle spørsmålet om kommunesammenslåing, blir folkeavstemming tatt i bruk. Fordelen for politikerne er jo at da har de ryggen fri uavhengig av resultatet.
artikkelen fortsetter under annonsen
Aksell
Men å spørre innbyggerne om man ønsker å slå seg sammen med én eller flere nabokommuner, uten konsekvenspresisering, blir for enkelt. Ryggmargsrefleksen hos velgerne blir da, stemmer jeg nei fortsetter vi som før, trygt og greit. Stemmer jeg ja, kan vi miste innflytelse lokalt. Men det er ikke slik at man kan forvente at en organisering som fungerer i dag også fungerer i fremtiden. Det er fullt mulig å sikre god lokal styring av skole, helse- og omsorgstjenester selv om kommunene blir større og mer profesjonelt styrt. Dersom politikerne hadde vært mer åpne med sine innbyggere kunne de ha stilt følgende spørsmål: Vil du stemme nei til kommunesammenslåing når det over tid vil medføre dårligere kommuneøkonomi og dermed dårligere kommunale tjenester, samt redusert sannsynlighet for at du og dine barn vil få jobb? For å forsvare en slik påstand trenger vi å sette spørsmålet i rett kontekst.
Dersom politikerne hadde vært mer åpne med sine innbyggere kunne de ha stilt følgende spørsmål: Vil du stemme nei til kommunesammenslåing når det over tid vil medføre dårligere kommuneøkonomi og dermed dårligere kommunale tjenester, samt redusert sannsynlighet for at du og dine barn vil få jobb

De siste årene har vi sett betydelige endringer i økonomien. Oljevirksomheten spiller en mindre rolle i norsk økonomi enn hva som har vært realiteten tidligere. I tillegg til dette, og kanskje minst like viktig, er demografiutviklingen.  Fra i dag og frem til 2050 vil andelen av befolkningen som er i yrkesaktiv alder pr pensjonist nesten halveres. Kombinasjonen av lavere skatteinntekter og høyere offentlige utgifter, primært på helsebudsjettet, blir krevende.

Produktivitetskommisjonen, ledet av professor Jørn Rattsø, leverte sin rapport til finansministeren i vinter. Hovedspørsmålet i rapporten er hvordan oppnå en produktivitetsvekst i Norge som sikrer den økonomiske bærekraften som er nødvendig for å opprettholde den velferdsstaten vi alle setter pris på. Kommisjonen påpeker at om vi skal fremskrive dagens velferdsnivå, uten å gjøre nødvendige tiltak, trenger man et skattenivå opp mot 70 % på normale lønnsinntekter. Kommisjonens anbefaling fokuserer på både privat og offentlig effektivisering, samt viktigheten av utdannelse og sterke universiteter for å bidra til et innovativt og kunnskapsrikt næringsliv. Det er for øvrig en myte at den norske arbeidsstyrken er spesielt høyt utdannet, og det er et tankekors at Polen har nesten dobbelt så mange med master- og doktorgrad i alderen 30-34 som Norge i forhold til folketallet. Videre peker Produktivitetskommisjonen på at oljeinntekter har muliggjort rekordhøy sysselsetting i offentlig sektor, en sysselsetting som ikke er bærekraftig. Derfor trengs det flere ulike tiltak. Kommunesammenslåing er ett slik tiltak. Ikke bare for at tjenestene skal bli bedre, men minst like viktig, at velferdsnivået skal kunne opprettholdes gjennom en mer effektiv og profesjonell offentlig sektor og attraktive regioner som bidrar til privat verdiskapning. I privat sektor vil verdiskapningen primært skje i kunnskapsbaserte bedrifter. Disse vil etablere seg i attraktive byregioner som har evnen til å trekke til seg høyt kompetent arbeidskraft.

Kristiansandsregionen må derfor arbeide strategisk for å sikre en slik posisjon. Kristiansandsregionen er ikke til stede på tabellen over de 10 største byregionene i Norge.   I strategisk næringsplan, som er vedtatt av Kristiansand og alle omkringliggende kommuner, er det listet opp seks områder som grunnlag for å sikre verdiskapning og dermed det gode samfunnet vi ønsker å bevare. Dette er kompetanse, innovasjon, attraktiv storbyregion, internasjonal konkurranseevne, transport og infrastruktur, samt næringsarealer.
Dersom ikke Kristiansand lykkes som motor i regionen, vil kommunene rundt Kristiansand tape stort på det.

Kommunenes inntekter kan grovt sett deles inn i tre kategorier. Overføringer fra Staten (40 %), skatt fra arbeidstakere (40 %), og gebyrer og annet (20 %).  Staten vil i framtiden måtte prioritere de regioner som har størst verdiskapning. Det betyr mindre penger til de små kommunene. Når det gjelder skatt fra arbeidstakere, er vi i enda sterkere grad avhengig av etablering av kompetansebedrifter med høy verdiskapning. Dersom ikke Kristiansand lykkes som motor i regionen, vil kommunene rundt Kristiansand tape stort på det. 24 til 48 % av innbyggerne i lønnet arbeid i omkringliggende kommuner, arbeider i Kristiansand.

Dette bakteppet må vi ha med oss i debatten om kommunesammenslåing, da argumentasjon knyttet til lokale særinteresser fort overser hva som faktisk er realitetene. Store deler av kommunestrukturen ble laget på 1800-tallet. Vi bruker for første gang av oljefondet, og lite tyder på at behovet for dette blir mindre fremover. Det er ikke riktig å bruke kommende generasjoners sterkt nødvendige pensjonsmidler for å opprettholde en kommunestruktur som ikke er bærekraftig.

I kampen om studenter, bedrifter, nyskapning og gode offentlige tjenester trenger vi en attraktiv region. Vi vet urbanisering henger sammen med verdiskapning og produktivitetsvekst. Følgelig må vi ha en proaktiv holdning til kommunesammenslåing i Agder, som kan være en viktig brikke i å møte morgendagens utfordringer. Det vil bidra til en mer profesjonell og effektiv offentlig sektor, bedre tjenester og større innflytelse i den nasjonale arena. Vi forventer at alle, ikke bare enkelte politikere, tar utfordringen på alvor, og handler i fellesskapets interesse. Det viktigste er at våre barn har gode oppvekstsvilkår, at det er jobber til de som kan arbeide, og at eldre og andre med behov får nødvendige helse- og omsorgtjenester. Da er det underordnet hvor mange ordførere og kommunestyrer vi har. For øvrig vil vi sterkt anbefale alle å lese Produktivitetskommisjonens rapport, den gir et grundig bilde av rammebetingelsene for vår felles framtid.
facebook

Relaterte saker