Salgssjef Anders Iglebekk (t.v.) og festivalsjef og styreleder Leif Fosselie jobber hele tiden med å utvikle strandfestkonseptet. Nytt av året er både drift av Ernst hotell og en egen «spinoff
»-fest i Oslo.

Palmesus vet alt om sitt publikum

17.06.2016 | Ingrid Michalsen, foto: Erling Slyngstad-Hægeland
Utsolgt i rekordfart. Sponsorer som står i kø. Palmesus får til noe få andre festivaler klarer. Mye av suksessen handler om en blå, liten sensor som leser hvordan du og jeg beveger oss.
artikkelen fortsetter under annonsen
Atea
På engelsk heter det beacons men vi har norske ord for det også: sensorer eller nettvarder. Styreleder og festivalsjef i Palmesus, Leif Fosselie, peker på den lille, ovale blå saken som henger på glassveggen på kontoret. Den er ikke større enn at man fint får plass til den i bukselommen.

[caption id="attachment_6443" align="alignleft" width="208"]Det er denne lille, blå saken som måler festivalgjestenes bevegelsesmønstre. Palmesus plasserer ut 60 nettvarder på området i år. Det er denne som måler gjestenes bevegelsesmønstre. Palmesus plasserer ut 60 nettvarder på området i år.[/caption]

– I fjor var det første gangen vi fikk testet ut denne teknologien i fullskala, og det ga resultater. Rundt 23 000 mennesker benyttet seg av teknologien, noe som gir oss mulighet til å forstå publikummet vårt på en helt ny måte, forklarer Fosselie.

Det kalles atferdsbasert kommunikasjon, og er en del av den nye, digitale hverdagen. Flere store selskaper eksperimenterer med denne teknologien, blant dem de største mediehusene i verden. Da handler det om å måle og registrere folks leservaner, for deretter å kunne tilpasse nyhets- og annonsebildet ut ifra hvem du er, og hva du liker. Eller: Hva datasporene dine sier at du burde like.

Teamet i Palmesus er i front på å benytte seg av denne teknologien i Norge. Og de snublet, ved en tilfeldighet, over noen av de beste utviklerne i landet.

– Jeg visste at det satt noen flinke folk på nabokontoret, så jeg gikk inn til dem for å høre om de kjente noen
som kunne hjelpe oss å utvikle en app. «Vi kan», lød svaret.

Starter IT-selskap.


Anders Iglebekk, salgssjef i Palmesus, ler når han forteller historien. For så tilfeldig kan det altså være. Erlend Mosland og Rune Solberg satt vegg i vegg med Palmesus-gjengen i kontorlandskapet i Markens gate. De to har i flere år jobbet med noen av de  største selskapene i Norge, som VG, Schibsted og Telenor, med å utvikle løsninger knyttet til atferdsbasert kommunikasjon. Nå har de mer enn nok å gjøre med oppdragene de får gjennom Palmesus.

– Vi er gode på å lage løsningene, men ikke så gode på salg. Nå kan vi jobbe med produktene, mens andre sørger for at vi kan leve av det, sier Solberg.

Samarbeidet har faktisk ført til at Palmesus har fått med seg de to utviklerne og lansert et helt nytt selskap, Identio, som baserer seg på det de betegner som cutting edge atferdsbasert kommunikasjon.

– Ut ifra de erfaringene vi har gjort fra piloteringen i Palmesus, samt fra andre tilsvarende prosjekter vi har jobbet med for selskaper som Nokia, Norsk Tipping og Norsk Toppfotball, mener vi at vi kan tilby løsninger som markant kan forbedre treffsikkerhet og timing i kommunikasjon, salg, markedsføring, sikkerhet, kontroll og logistikk. Og denne teknologien kan brukes i alle bransjer. Store deler av den digitale suksessen til Palmesus bygger på prinsippene Identio nå bygges på, påpeker Fosselie.

«Storebror ser deg».


Men hva er det egentlig de holder på med, når de måler folks bevegelsesmønstre?

– Si at du skal på årets festival, og laster ned appen – applikasjonen, via Facebook. Eller kobler deg på wifi-nettverket på festivalområdet. Da kommuniserer mobilen din med de ulike sensorene, 60 totalt, som er  plassert ut over hele strandområdet, forklarer Fosselie.

På den måten kan Palmesus gi deg beskjed om hvilken kø du bør stille deg i for å unngå mye venting. Eller om favorittartisten din er forsinket, og i så fall hvor mye. Hvilke uliketilbud som finnes på området, eller  hvor du finner den maten du har aller mest lyst på.

Les også: Sponsorer i kø

– Nytt av året, er at vi også skal teste ut at man kan få opp menyen, velge den retten man har lyst på, og betale for maten, via appen. Slik at alt du trenger å gjøre er å sette degned ved et bord og få maten servert, forklarer Mosland.

De har også et live heat-map som gjør at de kan overvåke området på skjerm som viser såkalte hot-spots:  Hvor man finner de største ansamlingene av folk. Det gjør at de raskt kan rapportere informasjonen videre til de sponsorene som er representert med stands på festivalområdet, og som dermed kan kjøre ut kampanjer og tilbud ut ifra når det er flest folk rundt egen stand.

– Det handler om å skreddersy kommunikasjon, tilpasset dem som er på festivalen, men også sponsorene, påpeker Solberg.

– Det føles ikke masete, da, at man som gjest blir bombardert med reklame?

– Nei, dette er så sømløst og er blitt en så integrert del av den digitale hverdagen, at man ikke merker det. Du tenker ikke over det. Tilbakemeldinger vi får viser at  det er med på å bedre opplevelsen for gjestene. Vi kan nå minimere kødannelser, som igjen minimerer risiko for bråk, og vi kan yte ekstraservice for gjestene, sier han.

– Det vi gjør er å hente ut data og informasjon om våre gjester, for å forstå dem bedre og hvilke behov de har. Oppdager vi et nytt behov, så prøver vi å løse det behovet, understreker Mosland.

Les også: Etterspør opplysninger om personvern

– Det er jo en form for overvåking også?

– Det er 100 prosent frivillig å laste ned appen, og det vi gjør her bygger på universell teknologi som flere selskaper benytter. Men det er klart, det er mulig å misbruke dette, sier Fosselie.

– Hvordan sikrer dere at det ikke skjer?

– Vi har lover og forskrifter som regulerer bruken, i tillegg har vi et moralsk ansvar. Litt av utfordringen er at denne utviklingen går så fort at vi hele veien ligger i forkant av lovgivningen. Derfor hviler det et ekstra moralsk ansvar på de som forvalter denne teknologien, i dette tilfellet oss, svarer festivalsjefen.

– Men vi er godt på innsiden av norsk lov, forsikrer han.

Utsolgt i januar.


Samtlige billetter til årets Palmesus, 30 00 totalt, er utsolgt. Det var de allerede i januar i år, og to dager etter at fjorårets strandfest var over hadde de solgt 6000 billetter til årets festival. 90 prosent av billettsalget har gått gjennom festivalens egne kanaler, som hjemmesiden, via Facebook eller appen.

[caption id="attachment_6486" align="alignright" width="554"]Billettene til årets Palmesus var utsolgt allerede i januar i år. Foto: Line Camilla Engstrøm Billettene til årets Palmesus var utsolgt allerede i januar i år. Foto: Line Camilla Engstrøm[/caption]

– Vi kjørte ut tilbud om årets festival rett i etterkant av fjorårets, og det ga resultater. Vi ser virkelig verdien i å eie egne kundedata og kundeverdier. Det gjør at vi slipper å være avhengig av en tredjepart, vi har full kontroll selv, forklarer Iglebekk.

Budsjettet for årets strandfest er på hele 45 millioner kroner, noe som er en firedobling fra 2013. I tillegg tar de over hele Ernst hotell under festivalen og lanserer et eget Palmesus Hotel.

– Vi spurte hotellsjefen, Eindride, om vi kunne kjøpe opp hele hotellet  under Palmesus for å drive vårt eget festivalhotell, og han var veldig med på ideen fra starten. Vi har kjøpt opp alle 188 rom, og tar over roomservice og hele driften de tre dagene Palmesus varer, sier Iglebekk.

Der skal de sørge for å serve gjestenes behov: Skulle du for eksempel ønske å bli stylet før festivalen, vil det bli tilbud om både stylister og frisører som kommer til hotellet for å yte sine tjenester. Deler av hotellet blir også gjort om til byens største nattklubb med store artistnavn på plakaten.

– Hvordan har responsen fra publikum vært på denne ideen?

– Vi solgte ut alle rommene på ett minutt. Alt salg kom via appen vår. Hotellkapasiteten er sprengt i byen under Palmesus, påpeker Iglebekk.

Konseptet brer om seg.


Det stopper ikke der. Palmesus brer om seg. I tillegg til festivalen på Bystranda, som går av stabelen 1. og 2. juli i år, er det Palmesus Klubb, som omfatter flere av byens utesteder, med hovedbase på nattklubben Kick. I år blir det også en egen Palmesusinspirert fest i Oslo for de som ikke kan, eller har klart å skaffe billett, til originalen i Kristiansand. Nyskapningen heter Poolside og er et gedigent pool-party i Frognerbadet. Og for de som skal til festivalen i Kristiansand, og kommer fra Oslo med tog, har Palmesus et eget opplegg klart: De har alliert seg med NSB og kuppet en hel vogn til publikummet sitt.

– Da er tanken at billettkontrolløren kommer og gir deg, for eksempel et glass champagne og et bedre måltid, hvis du ønsker det, idet du entrer vognen, sier Iglebekk. I tillegg vil egen DJ sørge for å holde stemningen på topp i vognen.
Alt dreier seg om å gi kunden, publikummet, en følelse av å få ekstraordinær kundeservice, VIP-behandling. Og akkurat VIPkonseptet har Palmesus kjørt hardt på i flere år.

– Mange tror at den typiske festivaldeltageren på Palmesus er i starten av 20-årene. Gjennomsnittsalderen er riktignok 26, 5 år, men den typiske gjesten er 30 år, fra Oslo eller Stavanger, har barn, bor i enebolig og tjener over 500 000 kroner i året, forklarer Fosselie.

Det handler om å kjenne sitt publikum. Palmesus kjenner sitt publikum så godt at de også vet når de lyver. Og det gjør de.

– Vi ser at det er forskjell på det de sier de vil ha, og det de faktisk vil ha. De lyver så det renner av dem, humrer Iglebekk.

– Mange lyver på alderen, de er ofte eldre enn de sier. Så ser vi at kvinnene er flinkere til å planlegge sitt besøk enn menn. Vi har cirka 60 prosent kvinner, 40 prosent menn på festivalen, supplerer Fosselie.

Det finnes én historie fra Palmesus som nesten har fått status som vandrehistorie. Men den er altså sann, og den går omtrent slik: En mannlig festivalgjest skulle bestille en pils i baren, og bestilte like godt «den røde ferrarien som står der borte» i samme slengen. Få andre musikkfestivaler kan vise til lignende. Men så er de heller ikke en vanlig festival, ifølge Fosselie.

– Vi har hele tiden hatt blind tro på at det lønner seg å bygge et konsept. Og Palmesus er Skandinavias største strandfest, ikke festival. Det er ikke artistene som står i fokus, men selve strandfesten. Vi ønsker at publikum først og fremst skal på Palmesus, ikke på konsert med en bestemt artist. Vi tror det er langt mer bærekraftig om folk knytter lojalitet til selve konseptet, enn til bestemte bookinger, forklarer Fosselie.

Selv om line-upen i år også inneholder kjente og svært aktuelle artister, som Karpe Diem, Aurora, Jason Derulo, Matoma, Axwell Ingrosso og Robin Schulz.

Trosset mostand.


Festivalen har hatt rakettvekst siden oppstart i 2009, men det var ingen selvfølge at de skulle lykkes. Hele festen holdt på å strande allerede etter første året.  Ikke ulik en annen festival som ble startet i Kristiansand, møtte også Palmesus motstand blant byens politikere da festivalen så sin spede start for sju år siden.

[caption id="attachment_6440" align="alignleft" width="433"]Palmesus-teamet teller nå åtte fast ansatte i staben. Foran sitter de to gründerne Heine Strømme (daglig leder og bookingsjef) og Leif Fosselie (styreleder og fesitvalsjef), bak f.v. Erlend Mosland, (utvikler), Alexander Furnes (produksjons- og utviklingssjef), Kristian Sander Presterud (event- og promosjef), salgssjef Anders Iglebekk, Rune Solberg, (utvikler) og Ketil B. Stensrud (markedssjef). Palmesus-teamet teller nå åtte fast ansatte i staben. Foran sitter de to gründerne Heine Strømme (daglig leder og bookingsjef) og Leif Fosselie (styreleder og fesitvalsjef), bak f.v. Erlend Mosland, (utvikler), Alexander Furnes (produksjons- og utviklingssjef), Kristian Sander Presterud (event- og promosjef), salgssjef Anders Iglebekk, Rune Solberg, (utvikler) og Ketil B. Stensrud (markedssjef).[/caption]

De to kameratene Leif Fosselie og Heine Strømme, den gang henholdsvis 29 og 32 år gamle, hadde endelig fått realisert drømmen om en egen strandfest på Bystranda i Kristiansand. nesten 3000 publikummere hadde tatt turen innom festivalområdet i løpet av de to dagene festen varte, og festivalen hadde et bookingbudsjett på rundt 78 000 kroner. Men etter litt skjenkekrøll, ville byutviklingsstyret legge hele festen til Odderøya.

– «Den klare tilbakemeldingen fra kontrollutvalget er at slike arrangementer ikke skal legges til Bystranda», sa Grete Kvelland Skaara (KrF), daværende leder av byutviklingsstyret.

Utvalget vedtok, med sju mot to stemmer, at Bystranda ikke skulle brukes til slike fester. Men formannskapet, med en engasjert ordfører Per Sigurd Sørensen (H) i spissen, ville det annerledes. Det ble fortsatt strandfest på Bystranda, og i år – sju år senere, skal rekordmange publikummere innom Palmesus.

– Det har aldri vært aktuelt å ha det noe annet sted enn på Bystranda, det har vi alltid vært tydelige på, påpeker Fosselie. Han sluttet i jobben i NorgesEnergi i november 2014 for å jobbe fulltid med Palmesus i lag med makker og daglig leder, Heine Strømme. I dag teller firmaet åtte fast ansatte i administrasjonen, samt 1700 prosjektansatte og frivillige som jobber under selve avviklingen av strandfesten.

– Du kan trygt si at dette har vokst fra å være en hobby, til å bli mer enn en fulltidsjobb, sier Fosselie.

– Er taket snart nådd, eller kan dere vokse videre?

– Vi har klare ambisjoner om å vokse videre. Nå er det rundt 23 000 som har lastet ned appen vår. Neste år skal det tallet være sekssifret.

– Andre ambisjoner?

– Det er naturlig å se på mulighetenfor å opprette flere selskaper. Nå har vi eget på IT, men vi vil også se på overnatting/hotell, sponsorvirksomhet, rådgivning, event, catering, og utleie. Vi må ta vår del av verdikjeden som vi selv skaper. Det gjelder å ha flere bein å stå på. ˜
facebook

Relaterte saker