SPENN
F.v Pavani
Edupuganti, Anil Edupuganti, Eirik Bentzen Egeland og Ranveig Stalsberg, alle fra Trilobite i vaskehallen på Dalane.

Slik skal gründer Eirik og Trilobite bli verdensledende med ny teknologi

16.04.2016 | Tekst: Ingrid Michalsen, Foto: Erling Slyngstad-Hægeland
Eirik Bentzen Egeland og teamet hans i Trilobite Microsystems har utviklet en helt ny måte å rense væske på. Produktet er helt unikt i verden. Vil de lykkes?
artikkelen fortsetter under annonsen
Atea
Se for deg en strømning rundt en hindring i en elv, for eksempel rundt en stein. Så renner vannet videre på hver sin kant av steinen. Det er dette prinsippet vi bygger på, naturens eget system. Vi har bare tatt det et skritt videre.

Eirik Bentzen Egeland (33) viser fram den lille, hvite plastenheten han har utviklet. Den er på størrelsemed et visittkort. Ved  første øyekast, er den ikke særlig imponerende. Men det er hva den evner, som er imponerende: Å rense væske på en mye mer effektiv måte enn noe annet tilsvarende produkt på markedet.

[caption id="attachment_5772" align="alignleft" width="331"]Eirik hentet inspirasjon fra naturen da han utviklet produktet sitt. Vann, og andre typer væske, strømmer rundt plastenheten, som har bittesmå spalter som separerer ut væsken fra fast stoff. Eirik hentet inspirasjon fra naturen da han utviklet produktet sitt. Vann, og andre typer væske, strømmer
rundt plastenheten, som har bittesmå spalter som separerer ut væsken fra fast stoff.[/caption]

– Jeg har gjort mye research, og så langt har vi ikke funnet noe lignende produkt i verden. Den er helt unik. Eirik Bentzen Egeland viser vei inn i kontorlokaler på EVA-senteret (Etablerersenteret i Vest-Agder) i Kristiansand. Her har de holdt til i et drøyt års tid, men lokalene er midlertidige. Firmaet har vokst fra å telle én ansatt til sju ansatte i løpet av det siste året. Bioteknolog Pavani Edupuganti har jobbet der i ett år, mannens hennes Anil Edupuganti er ingeniør innen hydraulikk og prosess-systemer og startet så smått i fjor høst. Nå har han fast jobb.

Siste tilskudd i firmaet er prosjektleder Ranveig Stalsberg. De kjenner allerede på voksesmerter. Så har også EVA-senteret gjort et unntak for Trilobite.

– Vi er en førstelinjetjeneste for gründere i regionen, og ofte den første instansen de kommer i kontakt med. Vi har kurs og rådgivning, men tildeler normalt ikke kontorplass på EVA-senteret til bedrifter i den fase som Trilobite er i. Vi valgte imidlertid å gjøre et unntak for dem. Det er et veldig spennende prosjekt med stort potensial, og vi hadde en ledig fløy og tilgang på en kjeller som de kunne bruke til lab.

FLERE VIL BLI GRÜNDERE.
Pågangen er nemlig enorm. Det blåser en frisk gründerbris over Norge. Nedgangen i olje- og offshorebransjen har ført til at tusenvis av mennesker i landet har mistet jobben. Men tøffe tider bringer fram nye ideer, og tvinger folk til å se nye muligheter. Det merkes også i Agder.

– Vi ser en voldsom økning. I årets to første måneder har vi hatt 170 personer på kurs og rådgivning. Tilsvarende tall for hele fjoråret var 117 personer. På årets første kurs, i januar, var vi 17 deltagere. Tre fjerdedeler kom fra oljebransjen. Det er  åpenbart at det er krisen som slår inn, påpeker Tjelflaat, som sier det har normalisert seg noe nå. Også Innovasjon Norge Agder ser en økende interesse.

– Vi opplever en markant økning. På introduksjonskurset vårt «Fra idé til marked» har vi hatt 80 deltagere så langt i år. Det er like mye som vi hadde totalt i hele 2015, forteller seniorrådgiver Frode Braadland på Agder-kontoret.

Han tror økningen skyldes noe mer enn nedbemanningen i oljebransjen.

[caption id="attachment_5805" align="alignnone" width="625"]Gründer Eirik Benzten Egeland (midten) viser fram en utstillingsmodell med produktet han har utviklet: En plastenhet som filtrerer væske på en mye mer effektiv måte. Her med de tre andre ansatte i firmaet, f.v. Ranveig Stalsberg, Pavani Edupuganti og Anil Edupuganti. Gründer Eirik Benzten Egeland (midten) viser fram en utstillingsmodell med produktet han har
utviklet.Her med de øvrige ansatte i firmaet, f.v. Ranveig Stalsberg, Pavani og Anil Edupuganti.[/caption]

– Det er en generell, underliggende økning uavhengig av oljenedturen. Universitetet og skoler har entreprenørskap og innovasjon høyere på dagsorden. Det er mer oppmerksomhet på gründere i media. Vi har fått Veksthuset og CoWorx i Kristiansand. Det er også tydelige signaler fra regjeringen om at de skal satse på innovasjon. Det er generelt større fokus, påpeker Braadland.

TILBAKE PÅ GUTTEROMMET.
For Eirik har valget om å gå inn i den usikre gründertilværelsen vært helt frivillig. Det er seks år siden han ble ferdig med masteren i mikrosystemteknologi, og fem år siden han startet Trilobite.

– Jeg visste at jeg måtte jobbe videre med dette etter masteren. Du må ha stayerevne som gründer, og så må du være litt naiv. I tillegg må du ha gode støttespillere som heier på deg. Jeg hadde aldri klart å komme hit jeg er nå, uten hjelp fra foreldrene mine. Jeg flyttet rett tilbake til gutterommet hos mamma og pappa i Vågsbygd og skrev forretningsplan, forklarer Eirik, og legger til at han også har fått uvurderlig hjelp fra Atle Tjelflaat og EVA-senteret.

Det var en av professorene på Høgskolen i Vestfold som ledet ham inn på ideen. Han mente Eirik burde gjøre en masteroppgave på hvordan man kan konsentrere opp kreftceller i blodet. Prosjektet vokste, og etter hvert ble flere masteroppgaver og doktorgradsstipendiater knyttet til. Resultatet? Eirik og forskerne utviklet en helt unik renseenhet med silisiumstrukturer som både kan separere ut celler i blod, og skille ut ørsmå partikler i avløps- og brakkvann. Og det er denne Eirik har sikret seg patent på.

– Jeg kunne gått videre med medisin, men det virket som et langt og kapitalkrevende løp. Vannrensing virket som et lettere marked. Navnet til firmaet har han hentet fra det utdødde, marine leddyret Trilobit som levde for cirka 500 millioner år siden. Eirik viser fram et eksemplar av det lille, ellipseformede produktet.

– Vann, og andre typer væske, strømmer rundt denne her, som har bittesmå spalter som separerer ut væsken fra fast stoff. De minste eksemplarene vi har nå er på fem mikrometer. Men vi får snart to mikrometer også, på sikt vil vi helt ned i 40 nanometer. Det åpner opp helt nye muligheter, forteller han.

PÅ JAKT ETTER INVESTORER.
Et viktig veiskille for gründere, er å få inn kapital. Penger. Investorer som tror på produktet ditt. I bransjen har de et eget navn på akkurat denne fasen.

– Det kalles Dødens dal, for det er nå det blir kostbart. Det er nå du må ut å finne penger til å ansette folkene du trenger, til salg og markedsføring,og midler til å utvikle produktet ferdig til fullskala. Og det er her det stopper opp for ni av ti gründere, sier sjefsforsker Thore Jarle Sørensen hos Teknova i Kristiansand. Han kjenner Eirik og Trilobite godt, og var blant annet rådgiver for dem da de var inne hos Innoventus for noen år siden.

– Best-case, vil dette være svært verdifull teknologi som kan brukes veldig mange steder. I prosessindustrien, offshore og ikke minst til drikkevann. Markedspotensialet er stort, det finnes ingen produkter som er like effektive for dette. Men det er tøft å komme inn som ny aktør på et eksisterende marked, påpeker Sørensen.

– Hvordan kan de lykkes?

– Det handler om å hente inn gode historier, tilby nye løsninger, skaffe kunder som kan gå god for produktet ditt slik at du kan bruke det i markedsføring videre. Og så må du få tak i personer som vil investere.

EU-STØTTE PÅ FIRE MILLIONER.
Det er dette Trilobite og Eirik holder på med nå. De har nylig installert et pilotanlegg i en vaskehall for busser og lastebiler på Dalane i Kristiansand. Der behandler anlegget store vannmasser og renser ut alt av partikler over 50 mikrometer, for så å resirkulere vannet.

– TN-gruppen på Dalane er vår første kunde. Vi installerte produktet der rett før jul. Er de fornøyde, vil dette være et marked vi kan henvende oss til, ikke bare i Norge, men også Skandinavia og Europa, forteller Eirik.

[caption id="attachment_5771" align="alignnone" width="634"]TN-gruppen og vaskehallen for busser og lastebiler på Dalane er Trilobites første kunde, og har nylig installert et pilotanlegg. Her sjekker John Halvorsen i TN-gruppen ut anlegget med Anil Edupuganti og Eirik. TN-gruppen og vaskehallen på Dalane er Trilobites første kunde, og har nylig installert et pilotanlegg. Her sjekker John Halvorsen ut anlegget med Anil Edupuganti og Eirik.[/caption]

De har klart å komme seg gjennom et trangt nåløye allerede. EU har bevilget dem fire millioner kroner i støtte, gjennom Eurostarsprosjektet, slik at de kan utvikle plastenheter ned i ti og fem mikrometer. Akkurat nå har de et samarbeid om utvikling sammen med en plastprodusent i Østerrike.

– Dette filteret skal testes på ballastvann fra skip. Vi har sett på en del analyser fra ballastvann rundt om i verden, og funnet ut at for å rense bort sedimentpartikler og sand må du ned til ti mikrometer. Lykkes vi med dette, vil det utgjøre en stor forskjell for både ballastvannet og miljøet, sier Eirik.

Prosjektet skal gjøres i samarbeid med NIVA (Norsk Institutt for Vannforskning), på deres lokasjon på Solbergstrand rett ved Drøbak. Eirik har nettopp ansatt industridesigner Ranveig Stalsberg som prosjektleder.

– Det er et utrolig spennende prosjekt. Det føles litt stort å få være med på noe som er helt nytt og banebrytende, og som har potensiale langt utenfor Norges grenser. I tillegg er det teknologi
som gjør noe bra for klimaet, sier Stalsberg.

Bioteknolog Pavani Edupuganti er den som har jobbet lengst med Eirik. Firmaet fant hun da hun søkte opp bioteknologi + Kristiansand på Gule sider. Det er hun som står for mye av testingen i laben i kjelleren på EVA-senteret.

[caption id="attachment_5768" align="alignnone" width="604"]Pavani fant fram til firmaet Trilobite da hun søkte på «bioteknologi + Kristiansand» på Gule sider. Hun ringte opp og fikk intervju, og landet jobb like etter. Hun er utdannet bioteknolog og står for testingen på laben i Kristiansand. Pavani fant fram til firmaet Trilobite da hun søkte på «bioteknologi + Kristiansand» på Gule sider.  Hun er utdannet bioteknolog og står for testingen på laben i Kristiansand.[/caption]

– Jeg ringte og spurte om jeg kunne komme på intervju, og jeg fikk vel egentlig jobbtilbud rett etter intervjuet. Det er spennende å være med på å utvikle ny teknologi, forklarer hun.

I tillegg har Eirik tre ansatte som tar doktorgrad tilknyttet Universitetet i Oslo og Høgskolen i Sørøst-Norge som jobber med teknologiutvikling.

TØR Å TENKE STORT.
Eirik har nettopp fått på plass en styreleder Terje Sørensen, tidligere CEO i Siem Offshore.

– Ideelt sett skulle jeg hatt enda mer kapital og flere ansatte. Vi prøver å klare oss med minimum kapital og ansatte for å utvikle selskap, teknologi og komme frem til noen solide produkter før vi tar inn ekstern kapital.

– Når er riktig tidspunkt?

– Det blir en strategisk avveining. Men jeg er i dialog med investorer nå, både nasjonale og internasjonale.

– Hvis vi spoler ett år fram i tid?

– Da har vi nye og større lokaler, ferdig produksjonslinje i Romania og teller ganske mange flere ansatte. Vi er i ferd med å gire opp og holder på med salg av vannrensesystemer internasjonalt for både ballastvann til skip og industrielt vann.

– Og hvis vi ser ti år fram i tid?

– Da er vi en stor, internasjonal aktør innen væskebehandling, med hovedsete i Kristiansand. Vi skal bli en hjørnesteinsbedrift her.

– Og ser vi enda lenger fram. Hva er ambisjonen?

– Det er å bli verdensledende innen behandling av alle typer væsker. Drømmen er jo å kunne lage en slags black box for vannrensing, sette den ned i Ganges og så få ut rent drikkevann i andre enden.

– Ganges i India?

– Ja! Det er en av verdens mest forurensede elver. Tenk så gøy hvis vi får det til?

– Er det mulig?

– Ja, ja. Det ligger noe år fram i tid. Men selvfølgelig er det mulig. Alt er mulig
facebook