SPENN
Voss of Norway sender allerede vann
fra Iveland til Kina. Nylig ble deler av
selskapet kjøpt opp av det kinesiske
investeringsselskapet Reignwood.

De viktige utenlandske eierne

17.02.2016 | Tekst: Arne Roger Janse, Foto: Anders Martinsen
Nesten alle de store bedriftene på Sørlandet har utenlandske eiere. Skal vi bekymre oss for det?
artikkelen fortsetter under annonsen
Aksell
I januar ble det kjent at det kinesiske investeringsselskapet Reignwood har kjøpt litt over halvparten av Voss of Norway. Det krystallklare kildevannet fra Iveland, lekkert innpakket i de karakteristiske, sylinderformede designerflaskene, gikk for 1 milliard kroner.

Det kan virke som mye for et selskap der pengene har rent ut i 20 år. I fjor var første året Voss tjente penger.

– Vi er spent på og glad for å få et globalt investeringsselskap inn på eiersiden. Eiere med store finansielle muskler er positivt for selskapet vårt. Det gir oss nye muligheter i et internasjonalt marked, sier daglig leder John Helge Austgulen i Voss Production AS.

Han er ikke alene om å ha utenlandske eiere å forholde seg til. De fleste store industribedriftene på Sørlandet er eid av utenlandske selskaper. National Oilwell Varco Norway, GE Healthcare, Alcoa og Cameron har amerikanske eiere. Eramet og Saint-Gobain har franske eiere. 3B Fibreglass har indiske eiere. Elkem Solar har kinesiske eiere. Benteler Farsund har østerrikske eiere. MacGregor har finske eiere. Og Nikkelverket Glencore har sveitsiske eiere.

Noen anser utenlandsk eierskap som en trussel mot norsk industri og norsk næringsliv. De utenlandske eierne kan jo når som helst flytte bedriften til sitt hjemland eller et annet land, og dermed tappe Norge for kompetanse og arbeidsplasser. Selv om det finnes eksempler på dette, er erfaringen at effekten er den stikk motsatte. De utenlandske eierne investerer i og videreutvikler bedriftene de har kjøpt, både i form av bygninger, maskiner, produkter og kompetanse. Sist ute er eierne av Nikkelverket, som har besluttet å investere en milliard kroner i et nytt
produksjonsanlegg i Kristiansand.

Dessuten viser en 2012-rapport fra Menon at norske bedrifter med utenlandske eiere er gode til å skape verdier. De utenlandskeide bedriftene står for 30 prosent av sysselsettingen i norsk industri, men for 36 prosent av verdiskapingen. Utenlandskeide bedrifter skaper altså relativt større verdier enn andre norske industribedrifter.

Udelt positivt.
På Andøya i Kristiansand er Tom Fidjeland administrerende direktør for Cameron Sense AS. I 2012 ble boreteknologiselskapet kjøpt av amerikanske Cameron for 1,5 milliarder kroner.

– Vi har udelt gode erfaringer med våre forholdsvis nye eiere. Det betyr mye at Cameron er internasjonalt orientert, ettersom våre markeder er internasjonale og tilstedeværelse i markedene er viktig for våre kunder. Som del av Cameron får vi dimensjoner over vår virksomhet, som vi ikke hadde hatt mulighet til å bygge selv, sier Fidjeland.

At selskapet er stort, er også viktig.

– Spesielt i tøffe tider, som nå, er det betryggende å være del av et større konsern med finansiell styrke til å stå gjennom en storm. For oss som er i en syklisk bransje, er det avgjørende å ha eiere med dype lommer. Cameron er en langsiktig aktør som gir oss muligheten til å opprettholde arbeidsplasser som hadde vært mer utsatt uten en sterk eier i ryggen, sier Fidjeland.

Den følelsen.
Administrerende direktør Lars Petter Maltby i Saint- Gobain Ceramic Materials AS i Lillesand kjente på den samme følelsen for noen år siden. Etter å ha satt omsetningsrekord i 2010 forsvant halve markedet. Regnskapstallene for 2012 var blodrøde.

– Vi var helt avhengig av eiere som trodde på oss, og som hadde finansielle muskler til å opprettholde driften. Ellers måtte vi tatt opp dyre lån, om vi hadde funnet noen som ville
låne oss penger, sier Maltby.

Musklene sitter i det franske morselskapet Saint-Gobain Group.

– Eierne våre har vært med på oppturer og nedturer tidligere. De er industrielle og langsiktige. Da markedet nærmest forsvant, stod de bak oss og støttet oss hele veien. Andre eiere hadde kanskje ikke hatt den samme muligheten, sier Maltby.

Allerede i 1990 overtok franskmennene eierskapet i hjørnesteinsbedriften som tidligere het Norton.

– De har tilført oss en internasjonal dimensjon og en større forståelse for internasjonal forretningskultur – på godt og vondt. Selv om vi alltid har eksportert det meste av våre produkter, gir  eierskapet oss en sterkere følelse av å være en del av verden, sier Maltby.
facebook