SPENN
Den gedigne lager- og produsjonshallen til Leif Hübert Stål i Søgne er full av ulike stålprodukter. Avdelingsleder Frank Solås har planene klare for en utvidelse neste år.

De satser, investerer og vokser

15.12.2015 | Tekst: Arne Roger Janse og Atle Christiansen, Foto: Kjell Inge Søreide
Midt i oljekrise og økt arbeidsledighet finnes det bedrifter som vokser. SPENN har besøkt fire som lykkes i tøffe tider.
artikkelen fortsetter under annonsen
Atea
- Ti nye arbeidsplasser, sier Frank Solås, avdelingsleder ved Leif Hübert Stål i Søgne. Han ser tilfreds utover en gedigen lager- og produksjonshall full av stål. Her ligger alt fra tynne stålstenger til bygningsbransjen, til 12 meter lange H-bjelker som skal brukes i offshorekonstruksjoner i Nordsjøen.

– De siste årene har vi vært 30 ansatte her, men nå må vi ha flere folk. Vi skal bli rundt 40, sier Solås. I februar 2015 kjøpte  eieren, kristiansanderen Leif Hübert, halvparten av aksjene i Norsk Stål AS, Norges nest største stålgrossist. Nå fusjonerer selskapene, og Leif Hübert går selv inn som styreleder i det som blir landets største stålselskap.

– Oppkjøpet og fusjonen er positiv for avdelingen i Søgne, som blir konsernets spesialist innen offshoremarkedet. Vi har investert i nye maskiner, vi bygger ny produksjonshall og vi ansetter, forteller Solås.

– Dere vokser i det markedet som faller mest nå om dagen?

 – Ja, gjennom investeringene har vi skapt et konkurransefortrinn. Blant annet har vi nettopp installert det nyeste og mest funksjonelle slipeanlegget for stål i hele verden, sier Solås.

RUND I KANTENE.
Offshore er det et krav at stålbjelker har avrundede kanter. I Søgne er arbeidet automatisert gjennom innkjøp av en ny slipemaskin, som runder alle kantene på ulike stålbjelker. 12 meter lange og to tonn tunge bjelker trekkes på et samlebånd gjennom maskinen, som ved hjelp av store pusseblader sliper ned kantene.

– Tidligere kunne opptil 16 mann stå med hver sin vinkelsliper for å gjøre dette hele dagen. Denne norskproduserte maskinen gjør arbeidet bedre, raskere og billigere. Investeringen gjorde det mulig å vinne kontrakten på stålleveranser til Johan Sverdrup-plattformen, sier Solås.

Til Hübert-selskapets private havn i Høllen i Søgne kommer stålbjelker med skip fra Østerrike, Luxembourg og andre mellomeuropeiskeland. Etter at stålet er bearbeidet fraktes det enten direkte til verft i for eksempel Grimstad  eller Haugesund, eller til Stavangerfor utskiping til verft i Polen eller Thailand.

– Tidligere har vi bare sporadisk levert noe stål offshore. Nå skal vi fokusere mer på dette markedet, samtidig som vi opprettholder leveranser til eksisterende kunder, som lokale entreprenører, stålbyggere, mekaniske verksteder og forhandlere, forklarer Solås.

Leif Hübert AS var opprinnelig en ren stålgrossist. Stål inn, stål ut. Nå brukes halve arbeidsstokken til å bearbeide, slipe, kutte og skjære ut.

– Kundene vil ha mer og mer ferdig produsert. Det gir oss mer å gjøre. Vi er like mye en stålspesialist som en stålgrossist, sier Solås.

[caption id="attachment_4537" align="alignnone" width="400"]Kundenasvarlig Kjetil Repstad (t.v) og daglig leder Andrea Hide selger norskproduserte hagemøbler med stor suksess. Kundenasvarlig Kjetil Repstad (t.v) og daglig leder Andrea Hide selger norskproduserte hagemøbler med stor suksess.[/caption]

BÅTPUTER GAV HAGESUKSESS.
I Stålveien på Tinnheia ligger tre selskaper som vokser: Skeivoll Transport, Outdoor Season og Sundays Design – alle med Kjell Tore Skeivoll som styreleder og eier. De to første var i 2015 blant Dagens Næringslivs gaseller, det vil si selskaper som har hatt sterk vekst de siste fire årene. Men aller mest vokser Sundays, som ble reetablert i 2014 etter en omstrukturering.

I 2014 landet omsetningen på 5,2 millioner kroner, i 2015 øker den til drøye 8 millioner og for 2016 er budsjettet 12 millioner.

– Vi får hjelp av en svak kronekurs. Ikke fordi våre produkter blir billigere for utenlandske forbrukere, for vi har foreløpig nesten ingen eksport, men fordi utenlandske produkter er blitt mye dyrere for norske kunder. Hagemøbler fra Kina, som i fjor kostet 19 990, koster i år 24 990.

Konkurransekraften vår har økt betydelig som følge av valutasvingningene, sier Andreas Hide, daglig leder i Sundays Design.

Han har arbeidet med hagemøbler i ti år og er hentet inn for å lede selskapet som produserer hagemøbler bestående av aluminiumsrammer og puter. Nettopp putene er Sundays fremste fortrinn. De er utviklet på Sørlandet for båtbransjen, men fant veien til utemøbler da båtmarkedet kom inn i trangt farvann for noen år siden.

– Det geniale med putene er at de er helt tørre bare 30 minutter etter et regnskyll eller etter du har spylt dem rene. Skummet inni putene er patentert, og foreløpig har ingen klart å lage noe tilsvarende, forteller Hide.

ØKT LAGER, ØKT OMSETNING.
I showroomet på Tinnheia står puter og rammer i ulike farger utstilt og lagret. Sundays tilbyr 35 ulike kombinasjoner, noe  om gir kunden mulighet til å skreddersy en løsning til sitt uteområde.

– Handlemønsteret har endret seg. Nå vil kunden selv velge løsningen og ha produktet levert med en gang. Vi har brukt mye penger på å produsere varer for lager. Tidligere gikk det flere uker fra kunden bestilte, til møblene ble produsert og levert. I løpet av en kort norsk sommer har kunden sjelden tid til å vente fire uker på hagemøbler. Nå leverer vi varene på døren i løpet av et par dager. Det er noe av hemmeligheten bak suksessen, sier Hide.

– Ellers handler det om å putte inn mange, mange arbeidstimer – og ha en sterk vilje til å få det til. Vi har brukt mye tid på å stramme opp Sundays med bedre vareflyt og logistikk. Og så er vi heldige som har forhandlere som brenner for å selge norske produkter og norsk design. Vi arbeider tett med to norske designere for videre produktutvikling, sier Hide.

Sundays snuser nå på utlandet. Utenriksdepartementet har kjøpt møbler til utestasjoner i Manila, Tokyo, Washington og Myanmar. Selskapet innreder i disse dager en del leiligheter i Florida, og er også bedt om å levere et tilbud til et spahotell i Tyrkia.

– Dollarkursen gjør USA til en spennende mulighet. Samtidig er vi minst like opptatt av de nye forhandlerne i Bergen,  Ålesund og Trondheim, sier Hide.

[caption id="attachment_4533" align="alignnone" width="400"]FoU-sjef Terje Halvorsen og daglig leder Knut Mørk med silisiumpulver som produseres i Kristiansand. I bakgrunnen er filtreringsmaskinen som mottar slam, blander det og pumper det opp, vakuumtørker og filtrerer til avfallet får den pulverstørrelsen kunden skal ha. Det er ikke en ufarlig prosess. Tørt silisium er eksplosivt og må behandles korrekt. FoU-sjef Terje Halvorsen og daglig leder Knut Mørk med silisiumpulver som produseres i Kristiansand. I bakgrunnen er filtreringsmaskinen som mottar slam, blander det og pumper det opp, vakuumtørker og filtrerer til avfallet får den pulverstørrelsen kunden skal ha. Det er ikke en ufarlig prosess. Tørt silisium er eksplosivt og må behandles korrekt.[/caption]

DOBLER HVERT ÅR.
I Kristiansand og Lillesand har Resitec fabrikkproduksjon. Ingeniørbedriften nyter nå godt av nedgangen i olje og gassnæringen, som blant annet gir enklere og rimeligere tilgang til elektrikere, mekanikere og annet servicepersonell.

– Nedgangen i oljemarkedet frigjør arbeidskraft, demper prispress og øker kreativiteten og mulighetene i en bransje som vår, sier Knut Mørk, daglig leder i Resitec. Mesteparten av inntektene til Resitec kommer i euro, og med dagens svake krone blir det en pen ekstragevinst for selskapet. Resitec omsetter for rundt 15 millioner kroner i året, har ni fast ansatte og fire innleide på mer og mindre permanent basis.

Bedriften har doblet omsetningen hvert år siden etableringen i 2012. Målet neste år er fire nye medarbeidere og 30 prosent økning i omsetning. Ambisjonen i løpet av fem år er en omsetning på 100 millioner og 25 medarbeidere.

Resitec selger forsknings- og utviklingsrådgivning og silisiumpulver over hele Europa. Silisium gjenvinnes fra produksjonen hos Elkem Solar og andre produsenter. I fabrikklokalene på Dalane i Kristiansand produseres 6000 tonn silisium i løpet av året, mens fabrikken på Glamsland i Lillesand produserer kvartspulver, et viktig råmateriale for Elkems produksjon av solcellesilisium.

Bedriften eies av Agder Energi Venture og er bemannet med erfarne ingeniører fra Elkem, GE Healthcare og Metallkraft. Bedriften er en arv etter Metallkraft og en årelang prosessindustriell tradisjon på Sørlandet.

– Vi lærte mye i tiden med Metallkraft, og vi innoverer ikke i løse luften, men baserer oss på de erfaringene prosessindustrien har gjort gjennom mange år i landsdelen, sier Mørck.

 GRØNT SKIFTE.
Mens silisium tidligere gikk til deponering, blir det nå gjenvunnet og solgt til metallproduserende fabrikker over hele Europa.

– Vi er en del av den nye grønne industrien og arbeider med å gjenvinne avfall. Slik sett er vår kompetanse og våre produkter og tjenester midt i tiden. Våre pulverprodukter brukes for eksempel til produksjon av ildfast stein og avanserte keramer, sier Mørk.

Resitec jobber stadig med å finne flere kilder til pulverproduksjonen. De store Eyde-bedriftene som Saint Gobain, Elkem  Solar, Glencore Nikkelverk og Alcoa er typiske leverandører av slam og støv som kan gjenvinnes. Et langsiktig mål med silisiumgjenvinningen er få prosessen så ren at Elkem kan ta det tilbake og bruke det i ny solcelleproduksjon.

Resitec har ellers prosjektansvar for en del av et prosjekt støttet av EUs Horizon 2020-program. Prosjektet har en verdi på tre millioner kroner for Resitec, men enda viktigere er det at bedriften blir innlemmet i et prestisjefylt EU-prosjekt og knytter kontakt med kompetente fagmiljøer i Europa.

– EU-kontrakten åpner for nye internasjonale forsknings- og utviklingsprosjekter, og som en kompetanseintensiv bedrift, er det viktig for oss at vi både utvikler gode produkter og leverer forsknings- og utviklingsrådgivning på høyt nivå, sier Mørk.

KOMPETANSEINTENSIVT.
I likhet med Resitec er Origo Solutions en kompetanseintensiv bedrift. Bedriften utvikler høyteknologiske sikkerhets- og kontrollsystemer og leverer produkter og tjenester både til offshoreindustrien og landbasert industri.

– Vi tilpasser oss færre oppdrag fra olje- og gassnæringen lettere enn mange andre, siden vi alltid har levert også til landbasert industri, sier Øystein Netland, avdelingsdirektør for sikkerhet- og automasjon i Origo Solutions på Andøya i Vågsbygd.

Origo var en gasellebedrift i 2014, og til neste år budsjetteres det med en vekst på rundt 10 prosent og en omsetning på 130 millioner kroner. Origo legger nå store ressurser i å erobre nye markeder. Utvikling av programvare for vann- og avløpsbransjen og samferdselssektoren er blant de nye områdene det satses på.

– Vi utvikler programvare som styrer og regulerer prosesser som har mange fellesnevnere uavhengig av hvilken bransje vi  leverer til. Styring av pumper og motorer, kontroll av væske og ventilasjon, og overvåking og rensing, er ting som lar seg styre av våre systemer, sier Netland.

Han venter i disse dager svar på om Origo får oppgaven med å utvikle nye kontrollsystemer for et prosjekt i størrelsesorden 10–20 millioner kroner innen vann- og avløpssektoren.

[caption id="attachment_4541" align="alignnone" width="400"]Øystein Netland er avdelingsdirektør for sikkerhet og automasjonsavdelingen i Origo Solutions på Andøya og tror på vekst neste år. Øystein Netland er avdelingsdirektør for sikkerhet og automasjonsavdelingen i Origo Solutions på Andøya og tror på vekst neste år.[/caption]

FLERE OLJEJOBBER.
Samtidig er oljealderen på ingen måte over. Fremdeles er Statoil en av de viktige kundene for Origo. I disse dager konkurrerer Origo om to oppdrag for Statoil til en verdi mellom 40 og 60 millioner kroner. Hvis Origo får tilslaget på disse prosjektene, vil de 42 medarbeiderne på Andøya få så mye å gjøre at det enten må ansettes 5–8 nye ingeniører, eller eventuelt leies inn folk.

– Det er ikke så lett å ansette i våre dager. Utfordringen er at det er knyttet usikkerhet til mange nye prosjekter, og etter fallet i oljeprisen er det blitt færre oppgaver knyttet til oljebransjen. Men vi er optimister i Origo og budsjetterer med en liten vekst også til neste år, sier Netland.

 
facebook