SPENN
Sissel Pettersen har jobbet på Snadderkiosken hele livet, etter at hennes bestefar startet den.

Snaddersjefen

25.02.2022 | Tekst: Jan Frantzen. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland
Sissel Pettersen begynte å jobbe i Snadderkiosken i 1987. Mange av kundene fra den gangen er fremdeles stamgjester
artikkelen fortsetter under annonsen
Skal vi ta en kaffe?
Luka har akkurat åpnet. De første gjestene er på plass. Det lukter nylaget mat inne på Snadderkiosken.

Daglig leder Sissel Pettersen har stått her i 35 år. Litt av og på, riktignok, og med et par avbrekk. Men det er lenge. Og det er fordi hun liker det. Hun liker kundene, de ansatte, maten og området. Det har hun gjort siden hun var barn.

– Jeg syntes det var kjempestas å få være med min far på jobb i helgene. Og da jeg var 12 fikk jeg begynne å jobbe litt i produksjonen. Jeg har noen minner som har brent seg fast, av å være her lørdag morgen sammen med mine foreldre og lage pariserpizza. Når vi var ferdig med en produksjon var det veldig stas å få steke seg selv en pizza og ta den med ut på benken, forteller hun.

Det var i 1987, året etter at gatekjøkkenet hadde flyttet fra et kvartal lenger ned mot Gjestehavna.

– Vi hadde masse lunsjrush den gangen. Det fantes ikke noe å få kjøpt i området bortsett fra hos oss. Så har kiosken og området vokst for hvert år som har gått. Det har vært en stor utvidelse her, i mange etapper. Den videregående skolen, Aquarama, leilighetsbyggene – området er blitt helt annerledes.

Det er ingen titler som styrer arbeidsoppgavene her - Sissel Pettersen

 

Gamle dager


Det er 71 år siden Snadderkiosken åpnet første gang. Da var det en pølsebod på hjul som Sissel Pettersens bestefar tok rundt på diverse arrangementer i byen. Der solgte han pølser i loffskiver, med den pannestekte løken kiosken fortsatt er kjent for.

– Jeg er tredje generasjon i denne familiebedriften. Min bestefar startet opp og min far tok over, forteller Sissel Pettersen, som lenge var usikker på hvilken karrierevei hun ville velge.

Hun hadde litt lyst til å bli politi og litt lyst til å jobbe i barnehage. Det siste gjorde hun i en kort periode, men hun var alltid på vei tilbake til Snadderkiosken.

– Da jeg var 23 år ble faren min syk, og jeg ble kastet inn i det. Jeg stod der med et nyfødt barn og en butikk som måtte tas hånd om. Det ble et umiddelbart ansvar å få bedriften til å fungere i alle ledd, men det føltes riktig og naturlig for meg. Jeg har nok alltid visst innerst inne at jeg hadde lyst til å være med å videreføre suksessen. Det er en lidenskap, sier hun.

– Hva er det du synes er så givende?

– Å spille på lag med de ansatte, gjøre hverandre gode, se fornøyde kunder og få gode resultater. Det er nok medfødt. Hvis man skal få dette til, så er man på døgnet rundt – alltid. Det er mye ansvar, et stort press, og det kommer krav fra alle hold. Det er 30 ansatte her, og alt skal fungere. Det går ikke an å koble ut. Samtidig er det er en langsiktig jobb med å skape noe og bygge videre.
 

Tøff konkurranse


Pettersen tok over som eneeier i 2014, og siden har hun prøvd og feilet – og lykkes. Isbaren som åpnet i 2015 er en solskinnshistorie. Avdelingen «Snadder over gada» ble en flopp. Men businessen har vært solid.

– Hvordan har Snadderkiosken fått en sånn plass i byen?

– Vi har alltid vært opptatt av kvalitet, service, og hurtig ekspedering. Og de siste årene har vi prøvd å tilrettelegge for alle behov. Så er det naturligvis mange stamgjester. Mange kunder har vært her siden de var små, og kommer nå med egne barn. Jeg kjenner igjen mange som var kunder da jeg jobbet her som barn.

– Føles det trygt nå?

– Vel. Mange tror at Snadderkiosken går av seg selv, siden den har vært her så lenge og det alltid er kø. Jeg vet jo veldig godt at det ikke fungerer sånn. Det er veldig tøft å drive butikk i dagens marked. Konkurrenter dukker opp på hvert gatehjørne og kjeder presser prisene. Heldigvis eier vi tomta, og har parkeringsplass til kundene. Det er kjempeviktig når det blir bygd rundt oss fra alle bauger og kanter.


Utvikling til tross, mange kunder følger Snadderkiosken gjennom hele livet. 
 

Streng og myk


Det er på ingen måte høysesong. Men det kommer kunder i dag også, og om ikke lenge er det lunsjtid. Pettersen har begynt å kutte tomater, og det er ikke bare til ære for Spenns fotograf.

– Det er ingen titler som styrer arbeidsoppgavene her. I den generelle arbeidsdagen er vi likestilt alle sammen, sier Pettersen.

Det er ikke bare sjefen selv som har en lang karriere på Snadderkiosken. Snart får ansatt nummer åtte gull klokka. Sannsynligvis ikke hverdagskost for en pølsebod. Og Pettersen selv har ingen planer om å finne seg en ny karriere.

– Jeg blir nok værende så lenge jeg har kapasitet, sier hun.

– Hva tror du de ansatte synes om deg som sjef?

– Jeg tror de ville sagt at jeg er streng. Bestemt. Sta. Rettferdig. Raus. At jeg tar vare på de ansatte. Både de unge og de voksne. Jeg har valgt å ikke være en som driver butikk fra et hjemmekontor. Jeg er til stede blant de ansatte og jobber kvelder og helger, slik de andre gjør. Det gir meg mulighet til å se dem som jobber her, vite hvem de er og hva de driver med.

– Men «streng» først, altså?

– Ja... Jeg er nok ganske myk også. Men jeg liker å ha siste ord...

Sissel B. Pettersen (46)

Stilling: Daglig leder og eier av Snadderkiosken.

Familie: Gift, to barn.

Bakgrunn: Jobbet på Snadderkiosken mesteparten av livet. Daglig leder og eneeier siden 2014.

Leser: Gjerne en god krim.

Hører på: For det meste radio.

Ser på: Diverse serier på Netflix.

Gir energi: En lang skitur i fjellet, middag med gode venner eller en travel arbeidsdag med gode kolleger.
 
facebook