Les en kort utgave av artikkelen på DigiStory her

For Morten Goodwin begynte det med en Commodore 64 på åttitallet. Siden da har han vært datanerd. På begynnelsen av 2000-tallet oppdaget han en teknologi som kaltes kunstig intelligens, og da var fremtiden hans staket ut. 
 

– Jeg følte at det kom til å revolusjonere IT-verdenen. Det ga innblikk i et helt nytt univers – som var nesten uendelig. Mulighetsrommet med kunstig intelligens er helt enormt, og det syntes jeg var utrolig fascinerende. 
 

Nå har han doktorgrad i emnet. Han forsker på det. Skriver om det. Holder foredrag. Underviser. Alltid med stor innlevelse og entusiasme. I boka «AI: Myten om maskinene» setter han skapet på plass for de som tror at robotene snart kommer til å ta over.  

– I 2012, etter at jeg var ferdig med doktorgraden, var jeg overrasket over at ikke flere brydde seg om dette temaet. Noen få år etter var jeg overrasket over at folk brydde seg så mye. Det var mange bekymringer, som for eksempel at robotene blir så smarte at de dreper oss alle og tar over. Det er naturligvis en myte. En annen myte er at kunstig intelligens ikke blir smartere enn mennesker. En PC som er matet med Magnus Carlsen sine data vil bli flinkere i sjakk enn Magnus Carlsen. Og slik vil det være på andre områder også. Det er veldig fascinerende, sier Goodwin.  
 

Onde hensikter  

Mange av folks bekymringer når det gjelder kunstig intelligens er altså ubegrunnede. Men Goodwin har noen selv også. 
 

– Én av bekymringene er hvem som anvender teknologien. De store tek-gigantene er veldig gode på kunstig intelligens, fordi de har så mye data og så mye datakraft. Det er en helt annen liga enn det vi forskere kan få til. Det bekymrer meg at det er de som leder an. Dette er selskaper som gjør mye bra, men jeg vil ikke leve i en verden hvor alt styres av Google og Facebook, sier professoren.   

En annen bekymring er at kunstig intelligens kan misbrukes av folk med onde hensikter.
  

– Eksempler på det er overvåking, autonome våpen og falske nyheter. Vi så et tilfelle av det for noen uker siden da det dukket opp en falsk video om at Ukrainas president hadde overgitt seg. Kunstig intelligens er litt som atomkraft – man kan bruke det til veldig gode ting og veldig farlige ting. Det siste er naturligvis en stor bekymring. 
 

Mange initiativ i sør 
 

Goodwin er professor ved Universitetet i Agder, og er i kraft av denne rollen i stadig kontakt med næringslivet i regionen. Bedrifter kontakter ham fordi de ønsker å bruke kunstig intelligens. Noen ganger blir det til et samarbeid, noen ganger ikke. Andre ganger fører det til et forskningsprosjekt. 
 

– Det er et ønske om å bruke kunstig intelligens mange steder, men det er en del ting som kreves for å få det til. For det første må du ha data som er relevant for det du skal gjøre. Og så må det være noe som kan formaliseres på en eller annen måte – telles eller kategoriseres. I medisinsk diagnostikk kan man for eksempel se sykdom eller ikke sykdom. I regnskap kan man se riktig postering eller feil postering. I fiskeindustrien kan man identifisere om det er en sei eller en laks. Sånne ting. Men det er ikke like lett i alle bransjer. I en jobb hvor menneskelige relasjoner er i fokus, er foreløpig ikke kunstig intelligens like effektiv, forklarer Goodwyn.
  

Han tror imidlertid at språkanalyse vil bli et av de mest spennende områdene fremover.  
 

– Kunstig intelligens har ikke fungert så bra til å holde samtaler hittil. Å snakke med en robot er noe helt annet enn å snakke med et menneske. Her kommer vi til å se en stor endring i løpet av et par-tre år. Og det kan bety mye, for det er mange yrker hvor språk og dialog er viktig. En annen spennende ting er at kunstig intelligens er god på persontilpasset medisin. Medisin er i stor grad basert på gjennomsnittspersoner, men kunstig intelligens blir etter hvert veldig effektivt til å finne mønstrene som er individuelle for meg og deg. Der er det et stort potensial. 
 

– Fins det noen områder innen kunstig intelligens hvor du er uenig med andre eksperter? 
 

– Noe jeg har diskutert mye med kolleger er forklarbarhet – altså at man får en forklaring på hvordan kunstig intelligens kommer til en avgjørelse. Hvis jeg søker om lån, og den kunstige intelligensen gir meg avslag, så er det viktig at jeg får en forklaring på hvorfor. Det krever personvernforordningen i dag. Jeg tror, og mange er uenig med meg, at dette ikke er så vanskelig som man vil ha det til. Jeg tror det bare er den noen detaljer som gjenstår for å få den forklarbare modulen på plass.  
 

Aha-opplevelser 
 

En vanlig uke for Goodwin består av mye forskjellig. Mest tid bruker han på forskning sammen med sine doktorgradsstudenter. Han holder også regelmessige foredrag, og møter da betydelig mer kunnskap om sitt felt enn for bare få år siden.  

– En del er skeptiske, enten fordi de ikke har noe særlig tro på at det fungerer, eller fordi de tror det er et blaff – en hype. Men mange får aha-opplevelser når de ser at dette kan være en løsning for deres bedrift. Og det å se folk i øynene når de skjønner at dette er fremtiden, at det kan gi dem en «edge» - det er kjempegøy.