Kjersti Løken Stavrum hadde med seg Eivind Ljøstad for å snakke om hvordan journalister velger sine kilder.

- Å delta i den offentlige debatten er skrekkblanda fryd

05.09.2018 | Margrethe Saga
- Jeg håper å gjøre sånn at folk får lyst til å bidra i det offentlige ordskiftet, sa Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør i Stiftelsen Tinius, da hun åpnet sitt foredrag hos Næringsforeningen tirsdag ettermiddag.
Hun oppfordret de fremmøtte til å ta telefonen når en journalist ringer, og våge å mene noe i offentligheten.

Mangler kvinnelige kilder

Særlig opptatt var Stavrum av å få flere kvinner til å delta i det offentlige ordskiftet. Hun viste til en undersøkelse fra 2017, hvor det kommer frem at kun 31,8 prosent av medienes kilder er kvinner, mens 68,2 prosent er menn.

- Hadde vi bare sett på næringslivsstoff hadde tallene på kvinnelige kilder vært enda lavere, fortalte hun.

Sjefredaktør i Fædrelandsvennen, Eivind Ljøstad, deltok på arrangementet sammen med Stavrum. Han kjente seg igjen i tallene.

- Vi måler vårt kildemangfold hver dag, og vi ligger omtrent rundt det du viser til. Vi kan absolutt bli bedre, både på kjønn og mangfold generelt, sa han.

Mediene har en tendens til ofte å benytte seg av de samme kildene, også kalt «usual suspects».

- Det finnes flere menn som er sitatvennlige, og som leverer når vi trenger det. Jeg tror det har med erfaring å gjøre. Damer snakker sjeldnere om ting de ikke har greie på enn det menn gjør, sa Ljøstad.

Da han ble spurt om hva som kjennetegner en god kilde, trakk Ljøstad frem Fremskrittspartiets Åshild Bruun-Gundersen.

- Hun tar mye initiativ selv, har god teft og god nese for saker. I tillegg tør hun å være kontroversiell. Dette gjør at hun kommer høyere opp i vår bevissthet, og da blir det naturlig for oss å ringe henne.

[caption id="attachment_13488" align="alignnone" width="800"] Flere hadde møtt opp for å høre på Kjersti Løken Stavrum.[/caption]

Redd for å si noe galt

Flere av de fremmøtte fortalte at de fort kunne bli nervøse og bli redd for å si noe feil i en samtale med en journalist. Stavrum ønsket å senke frykten for å delta i debatter.

- Det å delta i det offentlige ordskiftet er skrekkblanda fryd, og det tar tid å bli vant til å være i media. Selv sier jeg ja til alt, også ting jeg ikke nødvendigvis har så mye kunnskap om. Jeg bruker det som trening.

En av de fremmøtte påpekte at mennesker glemmer fort, også hvis du har sagt noe som har kommet galt ut.

- Hvis du tenker at du har sagt noe litt dumt, er det noen andre som har sagt noe dumt dagen etter.

Stavrum hadde flere konkrete råd til dem som ønsker å delta i debatten.

- Ta opp telefonen og ring journalisten. Fortell at du gjerne vil kommentere denne saken dersom den skal følges opp. Journalisten må ha en grunn til at du blir intervjuet, men du må ikke ha en grunn til å skrive et leserinnlegg og på denne måten bygge deg opp som kilde. Som en øvelse kan du begynne å tenke gjennom «hvis jeg skulle ha sagt noe om dette, hva skulle jeg ha sagt….»

Frykt for trakassering

For noen kan frykten for å bli trakassert i sosiale medier være en grunn til at man holder seg unna den offentlige debatten.

- Vi snakker mye om det å bli trakassert i sosiale medier, og det kan føre til at man blir redd for å bli det, sa Stavrum.

Hun er opptatt av at man må lære seg å tåle kritikk, og at alle ikke har like meninger.

- Det du mener, det mener ikke alle. Det må man bare akseptere. Motforestillinger er ikke netthat. Ikke ta alt personlig, sa hun.
facebook

Relaterte saker